Jeg fikk ham på tørre klær og lagde varm kakao med altfor mange marshmallows. Han satt ved kjøkkenbordet, med begge hendene rundt kruset. Klær
«Tror du hun kommer med det tilbake?» spurte han. «Jeg fortalte henne hvor vi bor.»
«Jeg vet ikke, kjære. Men kanskje hun kommer til å overraske oss.»
«Kanskje», sa han lavt.
Senere, etter at han hadde lagt seg, berørte jeg den tomme kroken ved døren. Den hadde holdt Darrens nøkler, luen hans, frakken hans, og etter at han døde, Elis paraply.
«Jeg vet at du ville vært stolt av ham,» hvisket jeg. «Men jeg ville fortsatt at den paraplyen skulle komme hjem.»
«Kanskje hun vil overraske oss.» Frakker og jakker
***
Tre morgener senere åpnet jeg døren for å hente avisen og mistet kaffekoppen min. Den knuste på verandaen.
Varm kaffe sprutet på ankelen min, men jeg kjente den knapt.
Jeg så bare plenen min, dekket av åpne paraplyer.
Førtisju av dem.
De sto i perfekte rekker fra postkassen til lønnetreet. Under hver paraply sto en liten hvit eske med et nummer malt på lokket.
Nummerert fra 1 til 47. Uteplass, plen og hage
Varm kaffe sprutet på ankelen min.
«Mamma?» ropte Eli bak meg.
Han gikk ut på verandaen, barbeint, med håret som stakk opp.
Oppdag mer
Familie
familie
Kjøtt og sjømat
«Se opp!» advarte jeg. «Jeg mistet kruset mitt. Ikke tråkk på glasset.»
«Hva er dette?» spurte han.
«Hvorfor filmer fru Sarah oss, mamma?»
Det våknet meg.
Naboer hadde samlet seg på fortauet, flere med telefonene hevet. Emballasje
«Ikke tråkk på glasset.»
«Sarah!» ropte jeg. «Legg ned telefonen! Du vet at jeg ikke liker at Eli blir filmet.»
Hun senket den halvveis. «Carina, den er vakker! Så du ikke Facebook?»
Magen min snudde seg. «Hva er på Facebook?»
En mann fra to hus nedover ropte: «Carina, Eli er berømt!»
Sønnen min flyttet seg bak meg.
Jeg gikk helt foran ham. «Alle sammen, legg ned telefonene deres. Nå! Han er et barn.»
Noen få så flaue ut. Noen få senket telefonene sine sakte.
«Hva er på Facebook?»
Oppdag mer
mat
Mat
Klær Tilbehør
Jeg gikk ut på det våte gresset, med kåpen slepend rundt anklene. Eli holdt seg tett ved siden av meg.
Den første paraplyen var mørkeblå. Esken under hadde en merkelapp festet til lokket.
«Til Eli.»
«Hold deg unna, kompis,» sa jeg til ham.
«Mamma, den har navnet mitt på.»
«Jeg vet det. Men vi vet ikke hvem som la den her. Så jeg skal åpne den først.»
Han nikket.
Jeg knelte og løftet lokket.
Så skrek jeg.
Den første paraplyen var mørkeblå. Uteplass, plen og hage
For å se de fullstendige steketidene, gå til følgende side eller klikk på knappen «Åpne» (>) — og ikke glem å DELE denne oppskriften med vennene dine på Facebook!
