Det jeg så fikk meg til å grøsse. Det var et rede – ikke bare et spindelvev i hjørnet, ikke noe du kunne feie bort med en kost. Det var enormt, spredt utover som en levende festning bakerst i et skap. Det så ikke ekte ut, i hvert fall ikke som noe jeg noen gang hadde sett. Strukturen var tykk, tett og fiberaktig, vevd av det som så ut som lag med bomull og spindelvev pakket inn i en virvlende kokong.
Inni yret det av liv i redet. Dusinvis – kanskje hundrevis – av små edderkopper krøp over overflaten og vevde seg inn i trådene som bygningsarbeidere på stillaser. Andre satt stille og ventet, som om de voktet noe. Og så så jeg dem: små klynger med hvite egg, tettpakket inni, som bare ventet på å klekkes. Hele strukturen var ikke bare et spindelvev. Det var en by. Et skjult økosystem som blomstret, vokste og utvidet seg bare noen få meter fra der vi bodde.
For å se de fullstendige steketidene, gå til følgende side eller klikk på knappen «Åpne» (>) — og ikke glem å DELE denne oppskriften med vennene dine på Facebook!
